BIO-info

Author: andersg

Fra Toppen: Nesten sommer!

Nok en nydelig, men travel forsommeruke går mot sin slutt. Det er mastereksamenes og disputasenes tid på instituttet, og mange små og store ting som skal koordineres. Heldigvis har BIO flinke folk i alle posisjoner som gjør at dette glir fint og smertefritt. Gårsdagen var spesielt travel for mitt vedkommende, med ledermøte om morgenen, avslutningsmarkering til lunsj, åpning av NMR-fasiliteten i Verkstedsbygget om ettermiddagen, og sommermiddag med fakultetet i Knut Fægris hus om kvelden. Hektisk, men hyggelig. Takk for alle gaver, fine ord og et strålende arrangement med bobler og tapas i den japanske hagen! Spesielt takk til Nina, Eva, Rebecca, Ingunn, Synnøve og Lise som sto for det flotte arrangementet.

Så må vi få gratulere Jeppe Kolding med opprykk til professor, med virkning fra september 2015. Vel fortjent! Fakultetsstyret vedtok også å tilsette Ida Helene Steen som førsteamanuensis i geomikrobiologi. Gratulerer og velkommen, Ida! Velkommen også til Ståle Ellingsen, som har takket ja til stillingen som førsteamanuensis i fiskeanatomi.

Litt mer bekymringsfullt er det at fakultetsstyret vedtok en uttalelse som kan resultere i ytterligere sentralisering av administrative funksjoner allerede i septembermøtet, lenge før både Scenario 2030-gruppen har konkludert og før den nye personalorganisasjonen på fakultetet er evaluert. Dette vil i så fall være stikk i strid med ønskene fra de fleste fagmiljø, som peker på at den overordnete strukturen bør finne sin form før man gjør andre organisatoriske endringer. Hva er det som haster sånn?

Denne ukens nivå 2-publikasjon er en artikkel om stingsildens økologiske tilpasninger i BMC Evolutionary Biology med Tom Olav Klepaker som medforfatter. Gratulerer!

Hilsen Anders

Goksøyr_UiB_Senneset

Fra Toppen: Samfunnsrelevans

Samfunnsrelevans

Å gjøre samfunnsrelevansen av utdanningen tydeligere for studentene er en av ambisjonene BIO har både gjennom egen strategi og i bioCEED. Dette gjør vi ved å koble arbeidslivet inn i studieprogrammene våre, som forelesere og seminardeltakere, og med praksisplasser og prosjektoppgaver knyttet til forvaltning, frivillige organisasjoner og næringslivet. I enkelte tilfeller er næringen opptatt av å forske på spesifikke problemstillinger, f.eks. gjennom å knytte masterstudenter til utvalgte prosjekter. Det gir også spennende muligheter til innovasjon og entreprenørskap, slik det nye siving-programmet i havbruk og sjømat legger opp til (se hyggelig oppslag i dagens BT).

Dette er utmerket, men det krever også en stø hånd i den administrative håndteringen. Det er viktig at våre vitenskapelig ansatte har klart for seg at alt samarbeid mellom næringsliv og institutt må ha en samarbeidsavtale eller kontrakt i bunn. I tillegg bør man tenke gjennom om det er behov for en taushetserklæring dersom forskningsgruppen jobber med prosjekter mot ulike firma eller egen innovasjon, der det finnes kunnskap som man ikke ønsker skal spres til uvedkommende. I masterkontraktene finnes det en mulighet for å spesifisere rettighetsspørsmål i et eget vedlegg, dersom masterprosjektet er en del av et samarbeid med næringslivet. I alle disse sammenhengene er det viktig at budsjetter er spesifisert og kvalitetssikret slik at det er klart hva den kommersielle partneren skal betale for.

Havet har vært i fokus også denne uken. Marineholmen som nav for den marine klyngen i Bergen realiseres i stadig større grad. Mattilsynet har bestemt seg for å flytte inn i nybygget til DNV-GL, som åpner i september, og tidligere i uken ble det klart at Lerøy Seafood Group flytter sitt hovedkvarter til Marineholmen. Onsdag 8. juni var World Oceans Day. Vår nye nabo, DNV-GL, inviterte til seminar om Havrommet der Jonas Gahr Støre tok til orde for økt innsats for havets helse. Det synes som vi har en tverrpolitisk enighet om at havet er viktig!

Gratulerer med SPIRE-midler til Nils Kåre Birkeland og Vigdis Vandvik. SPIRE er UiBs Strategiske program for forsknings- og undervisningssamarbeid, og deles ut til (1) internasjonale nettverks- og partnerskapssamarbeid, og (2) gjesteforskermidler. Et nyttig tilskudd til internasjonaliseringen ved BIO.

Hilsen AndersVersjon 2

Fra toppen – Uke 22: Søknadsfrister

Til fristen 25. mai hos Forskningsrådet kom det inn 1731 søknader. 1271 av disse gikk til FRIPRO-programmet. Det er ny rekord. Fra BIO ble 19 søknader sendt til FRIPRO, hvorav 12 forskersøknader, tre mobilitetsstipend og to Unge forskertalenter. I tillegg ble det sendt fire søknader til KLIMAFORSK, tre til INTPART og en søknad til UTNAM-programmet. Som vanlig er det forskningsgruppen EECRG som har vært mest aktiv, med koordineringsansvar for 10 søknader.

I år har vi forsøkt en ny modell, der søkerne er blitt bedt om å presentere sine ideer for hverandre og for et utvalg av BIOs mer erfarne forskere, og etterpå å la panelet lese gjennom og komme med råd til søknaden. Vi håper og tror at dette har bidratt til å løfte kvaliteten på de søknadene som blir sendt inn til fristen, og at litt flere prosjekter lykkes med å komme gjennom nåløyet.

Det er nemlig ikke antallet det kommer an på. Og kanskje disse faste søknadsfristene er med på å generere flere halvgode søknader, og dermed mer bortkastet tid, både for forskerne og evalueringspanelene, enn nødvendig. Et forsøk i regi av National Science Foundation i USA på å bli kvitt de voldsomme søknadsbunkene på bestemte tider av året kan tyde på det.

Siden NSF innførte løpende søknadsfrister på en del av sine programmer i 2011, har nemlig antallet søknader blitt halvert. Det kan se ut som det er de halvmotiverte og dårlig forberedte søknadene som forsvinner, mens de gode søknadene blir enda bedre gjennom bedre forberedelse og tid til finpussing.

En annen fordel med løpende frister er at de faste fristene alltid passer dårlig for de fleste, i hvert fall universitetsforskere. Mai-fristen kommer i eksamens- og innleveringstiden for masterstudentene. September-fristen kommer like etter studiestart, studentmottak, og skrives gjerne på en tid da utenlandske samarbeidspartnere har sin ferie.

Kanskje det å droppe søknadsfristene er noe å tenke på for Forskningsrådet også?

Mandag denne uken ble Norsk havlaboratorium åpnet på Marineholmen. Både rektor Dag Rune Olsen, HI-direktør Sissel Rogne og statsminister Erna Solberg var til stede da det også ble offentliggjort at KG Jebsen-stiftelsen har gitt penger til et KG Jebsen Senter for dypmarin forskning, ledet av Rolf Birger Pedersen ved CGB, og med vår egen Hans Tore Rapp på laget. Gratulerer til alle involverte!

Gratulerer også med nivå 2-artikkel til Richard Telford og medforfattere med artikkel i Quaternary Science Reviews.

Hilsen AndersGoksøyr_BIO

Fra toppen: Medievaner og informasjonsstrøm – Uke 19

Mens en kjent matematikkprofessor seiler Jorden rundt, og i avisspaltene, avholdes i disse dager Nordiske Mediedager i Bergen, der blant annet folks medievaner er blitt undersøkt gjennom den årlige Medieundersøkelsen. Av den fremgår det at publikums tiltro til mediene generelt er gått nedover de siste årene. Samtidig sliter de cellulosebaserte avisene med inntjeningen, etter hvert som ungdom med mer digitale medievaner vokser til.

Det er lenge siden BIO-info sluttet å komme ut på papir. De siste årene har vårt ukentlige nyhetsbrev blitt sendt ut som en pdf-lenke. Fra nyttår la vi om til en blogg-basert utgave, som gjør det mye enklere for oss å legge inn saker og publisere nyttig informasjon for BIOs ansatte og andre som ønsker å følge med på det som skjer. På denne måten unngår vi også å bombardere alle med enkelt-mailer hver gang det dukker opp viktige saker å informere om. Samtidig bidrar to energiske PhD-stipendiater med å legge inn saker, og får dermed både medietrening og nyttig aktivitet i pliktarbeidstiden sin.

Vi har fått flere positive tilbakemeldinger på omleggingen. Jeg er likevel litt urolig for at det nye formatet ikke når ut like godt som tidligere. Noen melder at blogg-formatet ikke er like oversiktlig som det lineære pdf-formatet. Det krever klikking for å komme seg inn i enkeltsaker, og klikking gjør at man kanskje mister tråden og ikke finner tilbake til der man startet. Vi opplever også at viktig informasjon ikke blir oppfattet like godt som før.

Når det nye BIO-info nå begynner å sette seg, er det kanskje på tide med vår egen lille medievaneundersøkelse, for å finne ut hva vi kan gjøre bedre, slik at alle får den informasjonen som faktisk finnes i BIO-info sine ulike spalter og kolonner. De som har ideer og innspill, må gjerne sende dem til redaksjonen.

Et vitenskapelig tidsskrift innenfor biologien som har vært digitalt siden starten, og som i løpet av noen få år har etablert seg som et anerkjent og høyt respektert tidsskrift, er eLife. Selv om eLife er kritisk til ideen om en impact factor som et mål på vitenskapelig kvalitet, har tidsskriftet på kort tid begynt å nærme seg en IF på 10. eLife er fortsatt på nivå 1 i det norske systemet, men det vil nok endre seg nå som norske forskere begynner å oppdage tidsskriftet. Den siste i så måte er Arild Folkvord, som sammen med kolleger blant annet fra Uppsala har kartlagt sildegenomet og dets betydning for økologiske tilpasninger. Gratulerer til Arild!

Med henvisning til den nevnte matematikkprofessor, det er åpenbart flere enn meg som reagerte på hvordan universitetsledelsen fikk fremstilt en jordomseilende professor som noe normalt og ønskelig. Det må være klart for alle at normalsituasjonen vi vil ha er vitenskapelig ansatte som er til stede på institutt og institusjon og bidrar til fagmiljøet gjennom forskning, diskusjoner og fagprat, veiledning, formidling og undervisning. Så skal man selvsagt også reise ut og besøke andre fagmiljø, delta på konferanser og bidra med gjesteforelesninger og kurs. Innsatsen til en professor telles ikke bare gjennom antall artikler som blir publisert.

God 17. mai!

Hilsen AndersVersjon 2

Marin oppstart

Universitetsstyret vedtok torsdag at ansvaret for universitetets marine satsing skal ligge ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. La oss håpe og tro at det kan bli en manifestering av et potensiale for marine aktiviteter på tvers av faggrenser både innenfor og utenfor fakultetet.

De to største nye prosjektene ved BIO (sett bort fra senterprosjektene) er også marine. I forrige uke var det kick-off møte for SpongES-prosjektet (Horisont 2020) som Hans Tore Rapp er koordinator for. Denne uken var det dCod 1.0-prosjektet (Digitalt Liv, NFR) som undertegnete leder som ble blåst i gang. Tverrfaglig samarbeid mellom biologer, bioinformatikere og matematikere gir spennende muligheter, men også utfordringer i å lære hverandre å kjenne og forstå når vi skal snakke fag med hverandre.

Ukens nivå 2-liste inneholder fire publikasjoner. Det er et antall vi gjerne vil se oftere. Vi gratulerer John Birks og Hilary Birks med artikkel i New Phytologist, Joachim Töpper og Vigdis Vandvik og medforfattere i Global Change Biology, Håkon Dahle med flere i Geochemistry Geophysics Geosystems, og Arne Skorping, Knut Helge Jensen, Adele Mennerat og Göran Högstedt som har landet en spennende historie i American Naturalist.

Hilsen Anders

IMG_1912

Supre søkertall for BIO!

Tirsdag kom søkertallene fra Samordna opptak. Det er tydelig at høstens studentmasse har fått med seg at oljealderen er på hell, og at det er bioøkonomien som representerer fremtiden. Både petroleumsteknologi og programmene i geovitenskap opplever fortsatt nedgang fra i fjor, og har for første gang på lenge færre søkere enn det er studieplasser. Dette er dramatisk.

For BIO-programmene er trenden motsatt og særdeles hyggelig. Bachelorprogrammet i biologi har 142 førstevalgsøkere til 75 studieplasser, mot 113 søkere i fjor. Profesjonsstudiet i fiskehelse, som fikk økt opptak til 25 studieplasser i fjor, har nå 58 primærsøkere, mot normalt et par og tredve. Det flunkende nye siving.-studiet i sjømat og havbruk har 52 søkere på 15 studieplasser. Også miljø- og ressursprogrammet (naturvitenskapelig retning) har relativt mange søkere (26) til 15 studieplasser. Dessuten har masterprogrammet i biologi en økning i antall primærsøkere på 50%. Dette er aldeles strålende, og betyr at vi for første gang i manns minne vil kunne få poenggrense på alle våre studieprogram.

La oss tolke dette som at vi har gjort noen riktige grep med omlegging av planer og synliggjøring av biologifaget de siste årene, spesielt gjennom aktiviteter og kronikker som springer ut av bioCEED. Takk til alle som har bidratt i så måte!

Det som er spesielt oppløftende og interessant er at kravet om R2-matte som gjelder i siving.-programmet ikke har skremt studenter vekk. Som vi vet foreligger det planer i departementet om å innføre R2-krav for alle realfag, inklusiv biologi, i løpet av noen år. Det betyr at mattekompetansen må inn blant skoleelevene helt fra grunnskolen, ja barnehagen. Her trengs det et krafttak hvis vi skal få et tilstrekkelig antall studenter med R2-kompetanse til å fylle alle biologiprogrammene i fremtiden.

Andre interessante hendelser som undertegnete har fått være med på denne uken er (1) byggestart for Nasjonal Algepilot Mongstad, behørig omtalt både på Vestlandsrevyen og i andre media, (2) åpningskonferanse for Senter for Digitalt Liv i Trondheim, og (3) fakultetets vårseminar på Solstrand. Høydepunktet der var stipendiat Sunniva Rose fra UiO sitt innlegg om rosablogging og kjernefysikk.

Denne uken ble dessuten laksens genom publisert i Nature, et langvarig arbeid som endelig kunne slippes til offentligheten, med sentral innsats fra bioinformatikk-miljøet i Bergen med bl.a. Inge Jonassen som medforfatter. Fra BIO har vi også en nivå 2-artikkel denne uken, av Alexander Otterlei, Daniel Jensen, Are Nylund og medforfattere i BMC Veterinary Medicine. Gratulerer til alle sammen!

Hilsen Anders

Nytt nivå i Biofagrådet

Sist uke var Biofagrådet samlet i Tårnbygningen på Ås. NMBU var vertskap for samlingen, som omfatter representanter for biologifaget ved de fleste universitetene i Norge, i regi av Universitets- og høyskolerådet (UHR). Både NTNU, NMBU og UiB er representert ved to institutter. Hos oss er det BIO og Molekylærbiologisk institutt (MBI) som møter. I tillegg er UiO (Oslo), UiS (Stavanger), UiT (Tromsø) og Nord Universitet (Bodø) medlemmer i Biofagrådet. Møtene i Biofagrådet er en viktig anledning til å utveksle erfaringer og diskutere fagstrategiske spørsmål med kolleger ved de andre norske universitetene. Det er også i dette forumet det diskuteres heftig hvilke tidsskrift som skal få æren av å havne på nivå 2 i Biologi-listen i det norske publiseringssystemet til DBH. Det skjer om høsten.

Denne gangen ble hele Biofagrådet løftet til et nytt nivå, gjennom opprettelsen av et Utdanningsforum, på initiativ fra bioCEED (se bilde). Utdanningsforumet skal være et forum for utdanningsledere i biologi ved norske universitet. Formålet er å drive utvikling innen biologiutdanningen og erfaringsutveksling på tvers av institusjonene.  Øystein Varpe fra UNIS (og bioCEED) presenterte idéen for forsamlingen. Øyvind Fiksen fra BIO (og bioCEED) og Tom Andersen fra Institutt for biovitenskap (UiO) presenterte sine erfaringer som utdanningsledere ved sine respektive institutt. Utdanningsforumet er åpenbart et godt initiativ, og vi kommer helt sikkert til å høre mer fra dette etter hvert.

Neste uke er det strategiseminar i Aulaen for instituttet med interessante presentasjoner og viktige diskusjoner. Sett av torsdag 14. april, og meld deg på her, hvis du ikke allerede har gjort det.

Hilsen AndersFagråd&Forum_NMBU_mars2016_lowres

April

April kommer muligens av det latinske aperire, som betyr å åpne eller sette i gang (ifølge snl.no). Det er altså måneden som åpner for sommeren. Med de siste dagers snøfall, kan man jo begynne å lure. 1. april er også dagen for aprilsnarr. Dagens BT-intervju med fiskeriminister Per Sandbergs kunne man tro var en aprilspøk, hvis ikke det var for at nettavisen publiserte saken 31. mars. Her sier fiskeriministeren at han vil ha næringsvennlige forskere og et næringsvennlig Havforskningsinstitutt.

Dette er oppsiktsvekkende uttalelser fra en minister med ansvar for forskning både på havbruk, fiskerier og marine økosystemer, og med HI og NIFES i sin portefølje. HI har som hovedansvar å forske for å kunne gi råd til det offentlige om akvakultur og om økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Det handler altså ikke bare om havbruksnæringen, men også om hvordan denne kan forvaltes på en bærekraftig måte i forhold til økosystemene i kystsonen og i de norske havområdene, Per Sandberg!

Det foruroligende er at dette er ikke første gang Per Sandberg uttaler seg på denne måten. I Aftenposten i februar snakket han om de «mørke motkreftene» mot næringen: -Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia. Nå gir jeg dette signalet – og det kommer jeg til å gjenta på inn- og utpust så lenge jeg er fiskeriminister: Så lenge disse kreftene eksisterer, skal jeg være en motkraft til dem. Motkraften til dem som snakker næringen ned, skal være meg, sier Sandberg, uten å navngi noen.» Mange forskere var opprørte over disse uttalelsene i etterkant.

En fri og uavhengig forskerstand med høy integritet bør være alle politikeres mål, ikke motsatt. Bare slik kan god, forskningsbasert politikk utformes. Steinar Vagstad, som leder Forskerforbundet ved UiB, sier til BT at han aldri har hørt lignende fra minister før, og håper han aldri hører det igjen. «Forskere som blir lagt politiske føringer i munnen ville jeg ikke stolt på», sier Vagstad. Også rektor Dag Rune Olsen er i det samme BT-intervjuet tydelig på at havforskerne må få lov til å være objektive, og ikke skal heie på noe som helst.

Klipparkivet denne uken inneholder også aktiv formidling fra bioCEED ved Øyvind Fiksen om evolusjonens manglende plass i undervisningen (BT 29. mars), fra Arild Raaheim, Lucas Jeno og Øyvind om behovet for endring i undervisningsformene (BT 30. mars), og fra Torstein Hole og Gaute Velle om praksis i utdanningen (i Klassekampen 29. mars). Godt jobbet!

Hilsen AndersIMG_1844