BIO-info

Category: Dagens leder

Fra toppen: Første uke som instituttleder

Nå har jeg vært instituttleder ved bio i en uke. Jeg gledet meg stort til å starte, og er ikke blitt skuffet. Snarere tvert imot. Jeg har fått en fantastisk god velkomst, jeg ser allerede nå at bio består av en stor gruppe høyst motiverte medarbeidere og jeg ser at vi har mange veldig spennende aktiviteter både innen forsking og undervisning, og ikke minst innovasjon. Vi er det største, og etter min mening viktigste, instituttet ved Universitetet i Bergen. Vi framdyrker kunnskap og innovasjoner som er avgjørende for samfunnsutviklingen, både lokalt, nasjonalt og globalt. Bio er relevante og vi leverer! Det gjør meg ydmyk overfor det ansvaret jeg er satt til å forvalte. Og jeg ser et stort potensiale for at BIO skal bidra enda sterkere framover til å løse viktige samfunnsutfordringer, gjennom sin sterke utdanning og forskningsaktivitet, både innen grunnleggende biologi og innen mer anvendt biologisk forskning.

Jeg er enda mer motivert for jobben nå enn jeg var da jeg takket ja til tilbudet. Det er et godt tegn og et resultat av det jeg har lært og erfart de siste ukene. Jeg vil måtte bruke mye tid framover på å lære meg fagområder og rutiner. Det viktigste for meg vil allikevel være å lære meg dere å kjenne. Min basis-filosofi som instituttleder er at vi fungerer best som et lag når vi står samlet, når vi respekterer hverandres fagområder, personligheter, utfordringer, ambisjoner og drømmer. Jeg vil derfor bruke så mye tid som mulig framover til å bli kjent med dere, så stopp meg i gangen og fortell meg hva du holder på med, kom inn på kontoret og slå av en prat om det du er opptatt av eller skryt av deg selv om din siste triumf. Inviter meg til faglige eller strategiske diskusjoner. Ikke vær redd for å ta kontakt.

Alt kan forbedres, og jeg ville ikke gjort jobben min skikkelig om jeg ikke gjorde det jeg kunne for å få bio til å fungere enda bedre enn det gjør i dag. Slike prosesser, enten det er rettet mot arbeidsforhold, eksternfinanisering, bio`s økonomi, veiledning av PhD studenter, organisering av bio`s forskningsgrupper, for å nevne noen, må utføres i tett dialog med alle de som er relevante. Mange hoder tenker bedre enn ett, og bio er helt avhengig av involvering fra oss alle for å finne de beste løsningene.

Jeg har utvilsomt mine feil og mangler. Jeg kan tenke for høyt, si de feile tingene til feil tid, være for korttenkt, eller langtenkt, ta beslutninger på sviktende grunnlag, jeg er distre, jeg kan snakker for mye og for lenge og har helt sikkert mange andre begrensinger. Ikke vær redd for å si ifra. Ikke brenn inne med irritasjon over det du mener var feil fra min side. Jeg trenger konstruktive innspill, så jeg og kan bli bedre i jobben min.

Jeg er stolt over å være instituttleder på bio. Jeg skal ikke ta æren for noe, den skal fordeles broderlig og søsterlig blant oss alle når vi oppnår suksess, enten de er små eller store. Vi skal feire hverandre, på tvers and fagområder og stillingstype. Jeg er opptatt av at vi skal fungere som et lag, på alle nivåer; fra hvordan vi er organisert og jobber administrativt, hvordan vi oppnår banebrytende forskningsresultater og hvordan vi utdanner enda bedre og mer kunnskapsrike studenter. Jeg gleder meg til fortsettelsen sammen med dere alle.

Ørjan

images

Fra Toppen: Nesten sommer!

Nok en nydelig, men travel forsommeruke går mot sin slutt. Det er mastereksamenes og disputasenes tid på instituttet, og mange små og store ting som skal koordineres. Heldigvis har BIO flinke folk i alle posisjoner som gjør at dette glir fint og smertefritt. Gårsdagen var spesielt travel for mitt vedkommende, med ledermøte om morgenen, avslutningsmarkering til lunsj, åpning av NMR-fasiliteten i Verkstedsbygget om ettermiddagen, og sommermiddag med fakultetet i Knut Fægris hus om kvelden. Hektisk, men hyggelig. Takk for alle gaver, fine ord og et strålende arrangement med bobler og tapas i den japanske hagen! Spesielt takk til Nina, Eva, Rebecca, Ingunn, Synnøve og Lise som sto for det flotte arrangementet.

Så må vi få gratulere Jeppe Kolding med opprykk til professor, med virkning fra september 2015. Vel fortjent! Fakultetsstyret vedtok også å tilsette Ida Helene Steen som førsteamanuensis i geomikrobiologi. Gratulerer og velkommen, Ida! Velkommen også til Ståle Ellingsen, som har takket ja til stillingen som førsteamanuensis i fiskeanatomi.

Litt mer bekymringsfullt er det at fakultetsstyret vedtok en uttalelse som kan resultere i ytterligere sentralisering av administrative funksjoner allerede i septembermøtet, lenge før både Scenario 2030-gruppen har konkludert og før den nye personalorganisasjonen på fakultetet er evaluert. Dette vil i så fall være stikk i strid med ønskene fra de fleste fagmiljø, som peker på at den overordnete strukturen bør finne sin form før man gjør andre organisatoriske endringer. Hva er det som haster sånn?

Denne ukens nivå 2-publikasjon er en artikkel om stingsildens økologiske tilpasninger i BMC Evolutionary Biology med Tom Olav Klepaker som medforfatter. Gratulerer!

Hilsen Anders

Goksøyr_UiB_Senneset

Fra Toppen: Samfunnsrelevans

Samfunnsrelevans

Å gjøre samfunnsrelevansen av utdanningen tydeligere for studentene er en av ambisjonene BIO har både gjennom egen strategi og i bioCEED. Dette gjør vi ved å koble arbeidslivet inn i studieprogrammene våre, som forelesere og seminardeltakere, og med praksisplasser og prosjektoppgaver knyttet til forvaltning, frivillige organisasjoner og næringslivet. I enkelte tilfeller er næringen opptatt av å forske på spesifikke problemstillinger, f.eks. gjennom å knytte masterstudenter til utvalgte prosjekter. Det gir også spennende muligheter til innovasjon og entreprenørskap, slik det nye siving-programmet i havbruk og sjømat legger opp til (se hyggelig oppslag i dagens BT).

Dette er utmerket, men det krever også en stø hånd i den administrative håndteringen. Det er viktig at våre vitenskapelig ansatte har klart for seg at alt samarbeid mellom næringsliv og institutt må ha en samarbeidsavtale eller kontrakt i bunn. I tillegg bør man tenke gjennom om det er behov for en taushetserklæring dersom forskningsgruppen jobber med prosjekter mot ulike firma eller egen innovasjon, der det finnes kunnskap som man ikke ønsker skal spres til uvedkommende. I masterkontraktene finnes det en mulighet for å spesifisere rettighetsspørsmål i et eget vedlegg, dersom masterprosjektet er en del av et samarbeid med næringslivet. I alle disse sammenhengene er det viktig at budsjetter er spesifisert og kvalitetssikret slik at det er klart hva den kommersielle partneren skal betale for.

Havet har vært i fokus også denne uken. Marineholmen som nav for den marine klyngen i Bergen realiseres i stadig større grad. Mattilsynet har bestemt seg for å flytte inn i nybygget til DNV-GL, som åpner i september, og tidligere i uken ble det klart at Lerøy Seafood Group flytter sitt hovedkvarter til Marineholmen. Onsdag 8. juni var World Oceans Day. Vår nye nabo, DNV-GL, inviterte til seminar om Havrommet der Jonas Gahr Støre tok til orde for økt innsats for havets helse. Det synes som vi har en tverrpolitisk enighet om at havet er viktig!

Gratulerer med SPIRE-midler til Nils Kåre Birkeland og Vigdis Vandvik. SPIRE er UiBs Strategiske program for forsknings- og undervisningssamarbeid, og deles ut til (1) internasjonale nettverks- og partnerskapssamarbeid, og (2) gjesteforskermidler. Et nyttig tilskudd til internasjonaliseringen ved BIO.

Hilsen AndersVersjon 2

Fra toppen – Uke 22: Søknadsfrister

Til fristen 25. mai hos Forskningsrådet kom det inn 1731 søknader. 1271 av disse gikk til FRIPRO-programmet. Det er ny rekord. Fra BIO ble 19 søknader sendt til FRIPRO, hvorav 12 forskersøknader, tre mobilitetsstipend og to Unge forskertalenter. I tillegg ble det sendt fire søknader til KLIMAFORSK, tre til INTPART og en søknad til UTNAM-programmet. Som vanlig er det forskningsgruppen EECRG som har vært mest aktiv, med koordineringsansvar for 10 søknader.

I år har vi forsøkt en ny modell, der søkerne er blitt bedt om å presentere sine ideer for hverandre og for et utvalg av BIOs mer erfarne forskere, og etterpå å la panelet lese gjennom og komme med råd til søknaden. Vi håper og tror at dette har bidratt til å løfte kvaliteten på de søknadene som blir sendt inn til fristen, og at litt flere prosjekter lykkes med å komme gjennom nåløyet.

Det er nemlig ikke antallet det kommer an på. Og kanskje disse faste søknadsfristene er med på å generere flere halvgode søknader, og dermed mer bortkastet tid, både for forskerne og evalueringspanelene, enn nødvendig. Et forsøk i regi av National Science Foundation i USA på å bli kvitt de voldsomme søknadsbunkene på bestemte tider av året kan tyde på det.

Siden NSF innførte løpende søknadsfrister på en del av sine programmer i 2011, har nemlig antallet søknader blitt halvert. Det kan se ut som det er de halvmotiverte og dårlig forberedte søknadene som forsvinner, mens de gode søknadene blir enda bedre gjennom bedre forberedelse og tid til finpussing.

En annen fordel med løpende frister er at de faste fristene alltid passer dårlig for de fleste, i hvert fall universitetsforskere. Mai-fristen kommer i eksamens- og innleveringstiden for masterstudentene. September-fristen kommer like etter studiestart, studentmottak, og skrives gjerne på en tid da utenlandske samarbeidspartnere har sin ferie.

Kanskje det å droppe søknadsfristene er noe å tenke på for Forskningsrådet også?

Mandag denne uken ble Norsk havlaboratorium åpnet på Marineholmen. Både rektor Dag Rune Olsen, HI-direktør Sissel Rogne og statsminister Erna Solberg var til stede da det også ble offentliggjort at KG Jebsen-stiftelsen har gitt penger til et KG Jebsen Senter for dypmarin forskning, ledet av Rolf Birger Pedersen ved CGB, og med vår egen Hans Tore Rapp på laget. Gratulerer til alle involverte!

Gratulerer også med nivå 2-artikkel til Richard Telford og medforfattere med artikkel i Quaternary Science Reviews.

Hilsen AndersGoksøyr_BIO

Fra toppen: Medievaner og informasjonsstrøm – Uke 19

Mens en kjent matematikkprofessor seiler Jorden rundt, og i avisspaltene, avholdes i disse dager Nordiske Mediedager i Bergen, der blant annet folks medievaner er blitt undersøkt gjennom den årlige Medieundersøkelsen. Av den fremgår det at publikums tiltro til mediene generelt er gått nedover de siste årene. Samtidig sliter de cellulosebaserte avisene med inntjeningen, etter hvert som ungdom med mer digitale medievaner vokser til.

Det er lenge siden BIO-info sluttet å komme ut på papir. De siste årene har vårt ukentlige nyhetsbrev blitt sendt ut som en pdf-lenke. Fra nyttår la vi om til en blogg-basert utgave, som gjør det mye enklere for oss å legge inn saker og publisere nyttig informasjon for BIOs ansatte og andre som ønsker å følge med på det som skjer. På denne måten unngår vi også å bombardere alle med enkelt-mailer hver gang det dukker opp viktige saker å informere om. Samtidig bidrar to energiske PhD-stipendiater med å legge inn saker, og får dermed både medietrening og nyttig aktivitet i pliktarbeidstiden sin.

Vi har fått flere positive tilbakemeldinger på omleggingen. Jeg er likevel litt urolig for at det nye formatet ikke når ut like godt som tidligere. Noen melder at blogg-formatet ikke er like oversiktlig som det lineære pdf-formatet. Det krever klikking for å komme seg inn i enkeltsaker, og klikking gjør at man kanskje mister tråden og ikke finner tilbake til der man startet. Vi opplever også at viktig informasjon ikke blir oppfattet like godt som før.

Når det nye BIO-info nå begynner å sette seg, er det kanskje på tide med vår egen lille medievaneundersøkelse, for å finne ut hva vi kan gjøre bedre, slik at alle får den informasjonen som faktisk finnes i BIO-info sine ulike spalter og kolonner. De som har ideer og innspill, må gjerne sende dem til redaksjonen.

Et vitenskapelig tidsskrift innenfor biologien som har vært digitalt siden starten, og som i løpet av noen få år har etablert seg som et anerkjent og høyt respektert tidsskrift, er eLife. Selv om eLife er kritisk til ideen om en impact factor som et mål på vitenskapelig kvalitet, har tidsskriftet på kort tid begynt å nærme seg en IF på 10. eLife er fortsatt på nivå 1 i det norske systemet, men det vil nok endre seg nå som norske forskere begynner å oppdage tidsskriftet. Den siste i så måte er Arild Folkvord, som sammen med kolleger blant annet fra Uppsala har kartlagt sildegenomet og dets betydning for økologiske tilpasninger. Gratulerer til Arild!

Med henvisning til den nevnte matematikkprofessor, det er åpenbart flere enn meg som reagerte på hvordan universitetsledelsen fikk fremstilt en jordomseilende professor som noe normalt og ønskelig. Det må være klart for alle at normalsituasjonen vi vil ha er vitenskapelig ansatte som er til stede på institutt og institusjon og bidrar til fagmiljøet gjennom forskning, diskusjoner og fagprat, veiledning, formidling og undervisning. Så skal man selvsagt også reise ut og besøke andre fagmiljø, delta på konferanser og bidra med gjesteforelesninger og kurs. Innsatsen til en professor telles ikke bare gjennom antall artikler som blir publisert.

God 17. mai!

Hilsen AndersVersjon 2

Marin oppstart

Universitetsstyret vedtok torsdag at ansvaret for universitetets marine satsing skal ligge ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. La oss håpe og tro at det kan bli en manifestering av et potensiale for marine aktiviteter på tvers av faggrenser både innenfor og utenfor fakultetet.

De to største nye prosjektene ved BIO (sett bort fra senterprosjektene) er også marine. I forrige uke var det kick-off møte for SpongES-prosjektet (Horisont 2020) som Hans Tore Rapp er koordinator for. Denne uken var det dCod 1.0-prosjektet (Digitalt Liv, NFR) som undertegnete leder som ble blåst i gang. Tverrfaglig samarbeid mellom biologer, bioinformatikere og matematikere gir spennende muligheter, men også utfordringer i å lære hverandre å kjenne og forstå når vi skal snakke fag med hverandre.

Ukens nivå 2-liste inneholder fire publikasjoner. Det er et antall vi gjerne vil se oftere. Vi gratulerer John Birks og Hilary Birks med artikkel i New Phytologist, Joachim Töpper og Vigdis Vandvik og medforfattere i Global Change Biology, Håkon Dahle med flere i Geochemistry Geophysics Geosystems, og Arne Skorping, Knut Helge Jensen, Adele Mennerat og Göran Högstedt som har landet en spennende historie i American Naturalist.

Hilsen Anders

IMG_1912

Supre søkertall for BIO!

Tirsdag kom søkertallene fra Samordna opptak. Det er tydelig at høstens studentmasse har fått med seg at oljealderen er på hell, og at det er bioøkonomien som representerer fremtiden. Både petroleumsteknologi og programmene i geovitenskap opplever fortsatt nedgang fra i fjor, og har for første gang på lenge færre søkere enn det er studieplasser. Dette er dramatisk.

For BIO-programmene er trenden motsatt og særdeles hyggelig. Bachelorprogrammet i biologi har 142 førstevalgsøkere til 75 studieplasser, mot 113 søkere i fjor. Profesjonsstudiet i fiskehelse, som fikk økt opptak til 25 studieplasser i fjor, har nå 58 primærsøkere, mot normalt et par og tredve. Det flunkende nye siving.-studiet i sjømat og havbruk har 52 søkere på 15 studieplasser. Også miljø- og ressursprogrammet (naturvitenskapelig retning) har relativt mange søkere (26) til 15 studieplasser. Dessuten har masterprogrammet i biologi en økning i antall primærsøkere på 50%. Dette er aldeles strålende, og betyr at vi for første gang i manns minne vil kunne få poenggrense på alle våre studieprogram.

La oss tolke dette som at vi har gjort noen riktige grep med omlegging av planer og synliggjøring av biologifaget de siste årene, spesielt gjennom aktiviteter og kronikker som springer ut av bioCEED. Takk til alle som har bidratt i så måte!

Det som er spesielt oppløftende og interessant er at kravet om R2-matte som gjelder i siving.-programmet ikke har skremt studenter vekk. Som vi vet foreligger det planer i departementet om å innføre R2-krav for alle realfag, inklusiv biologi, i løpet av noen år. Det betyr at mattekompetansen må inn blant skoleelevene helt fra grunnskolen, ja barnehagen. Her trengs det et krafttak hvis vi skal få et tilstrekkelig antall studenter med R2-kompetanse til å fylle alle biologiprogrammene i fremtiden.

Andre interessante hendelser som undertegnete har fått være med på denne uken er (1) byggestart for Nasjonal Algepilot Mongstad, behørig omtalt både på Vestlandsrevyen og i andre media, (2) åpningskonferanse for Senter for Digitalt Liv i Trondheim, og (3) fakultetets vårseminar på Solstrand. Høydepunktet der var stipendiat Sunniva Rose fra UiO sitt innlegg om rosablogging og kjernefysikk.

Denne uken ble dessuten laksens genom publisert i Nature, et langvarig arbeid som endelig kunne slippes til offentligheten, med sentral innsats fra bioinformatikk-miljøet i Bergen med bl.a. Inge Jonassen som medforfatter. Fra BIO har vi også en nivå 2-artikkel denne uken, av Alexander Otterlei, Daniel Jensen, Are Nylund og medforfattere i BMC Veterinary Medicine. Gratulerer til alle sammen!

Hilsen Anders

Fra Toppen: Strategi i Aulaen – Uke 15

Torsdag 14. april var dagen for instituttets strategiseminar i den nydelige Aulaen. 75 ansatte deltok i debatter og lyttet til innlegg. Vi fikk prorektor Anne Lise Fimreites syn på hva UiBs strategi kan gjøre for henne, fra forskerperspektivet. Vi fikk høre dekan Helge Dahle presentere fakultetets ambisjoner for den neste strategiperioden, og vi ble overbevist av prodekan Jarl Giske om at Havbyen er Bergen. Finn-Eirik Johansen fra UiO ga oss innblikk i UiOs Life Science-satsing, og også i hvordan biologien er organisert i Institutt for biovitenskap der østpå. Gode innlegg som ga grunnlag for refleksjon og ettertanke.

Hvor står BIO? Hvor går vi? Og hvordan kommer vi dit? Dette var de overordnete spørsmålene i strategidiskusjonen, etter innledninger av Sigurd Stefansson, Lise Øvreås, Ivar Rønnestad og undertegnete. Mange gode innspill til BIOs nye strategiplan ble luftet over bordet og behørig notert. I prosessen videre vil dette bli knadd videre i et dokument som skal sirkuleres på nytt i forskningsgruppene og i instituttets andre viktige utvalg, som forskerutdanningsutvalg og programstyre. Tanken er at den nye instituttlederen også vil få anledning til å bidra til strategiplanen når han eller hun er på plass over sommeren, før endelig strategiplan blir vedtatt i instituttrådet.

En strategiplan bør etter mitt syn være offensiv, men også inkluderende og gi handlingsrom. Den må gi hver og en av instituttets ansatte en opplevelse av å være sett og omfattet av planen, samtidig som den gir instituttledelsen manøvreringsmuligheter i et stadig skiftende forsknings- og utdanningspolitisk landskap. Viktige stikkord for aktivitetene på BIO i fremtiden er kvalitet og relevans, slik det ble fremholdt i Aulaen i går. Vårt oppdrag omfatter både forskning og undervisning, men også formidling og innovasjon. Vi er på rett spor på mange områder, men vi har også uten tvil mer å gå på og strekke oss etter.

Et område som vi ligger dårlig an på, er publisering på nivå 2. Derfor har jeg gjort det til en vane å skryte litt av de som faktisk publiserer på nivå 2. Denne gang er det Fabian Zimmermann og Mikko Heino som sammen med medforfattere har en artikkel i Marine Ecology Progress Series. Gratulerer!

Vi må også skryte av Frede Thingstad, som denne uken fikk et hyggelig brev fra Hellas. Der står det at han er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet på Kreta i Heraklion. Gratulerer til Frede!

Og takk til alle som bidro på strategiseminaret!

Hilsen Anders

IMG_1882